Øyo festivalen 2025

Øyo-festivalen 2025 går av stabelen over 3 arrangement:

Del 1: Fredag 3. oktober på Edda Kino kl 19.00-21.30
Del 2: Lørdag 4. oktober på Edda Kino kl 11.00-16.30
Del 3: Lørdag 4. oktober på Haugesund Folkebibliotek fra 17.00 - 20.00

Foreløpig program - med forbehold om endringer.

Øyo-festivalen 2025

Fredag 3. oktober
Edda kino

Foredrag:

«Du må ikke sove. Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge»
v/ Håvard Friis Nilsen

Fra fronten i første verdenskrig kom Wilhelm Reich til Wien og ble legestudent - og elev av Sigmund Freud. Fra Norge kom professor Harald Schjelderup til Wien for å lære psykoanalyse. Interessen for psykoanalysen, det ubevisste og seksualiteten fenget hele verden. Men de politiske spenningene var økende, og kampen om ledelsen i den unge analytikerprofesjonen sterk. Demonstrasjonstog og kamper mellom kommunister og nazister preget de tyskspråklige land, og situasjonen ble farlig.

Etter Hitlers maktovertakelse inviterte Schjelderup Reich til Norge. Han skulle bli her i fem dramatiske år. Blant de norske kulturpersonlighetene Wilhelm Reich hadde i analyse og knyttet seg til, var Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Harald Schjelderup, Nic Waal og Rolf Stenersen.

Samtidig hadde han høye forskerambisjoner; Reich ville løse kreftens gåte og avdekke livsenergien som en medisinsk realitet. I hemmelighet møtte han Lev Trotskij, som befant seg i Norge som flyktning da Moskvaprosessene brøt ut. Vidkun Quisling angrep ham som «jødisk seksualpornograf». Snart eksploderte alt samtidig.

I denne programposten vil professor og forfatter Håvard Friis Nilsen innlede om den kritikerroste boken hans "Du må ikke sove: Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge».

Kinofilm som viser blir snart publisert


Lørdag 4. oktober
Edda kino : 11.00 – 16.30
Haugesund folkebibliotek: 17.00 – 20.00

Ufred – Russland fra innsiden
v/ Åsne Seierstad

Åsne Seierstad er en av Norges mest leste og kritikerroste sakprosaforfattere. Hun debuterte med boken «Med ryggen mot verden: Portretter fra Serbia» i år 2000, mottok Brageprisen for «To søstre» i 2016 og ble også nominert for Brageprisen i 2022 for boken «Afghanerne».

I september kommer hun til Øyo-festivalen og har med seg sin rykende ferske bok «Ufred – Russland fra innsiden»

I programposten vil Seierstad innlede om boken og samtale med jurist og forfatter Cecilie Hellesteveit 

Storbritannia. Landet som ble en supermakt
v/ Øivind Bratberg

Det er vanskelig å overdrive Storbritannias rolle i moderne verdenshistorie. Som tidligere kolonimakt, som hjem for noen av historiens største forfattere og tenkere, og ikke minst som leverandør av kultur og underholdning - det være seg popartister, fotballspillere eller kongelige skandaler. Det er så mye som fascinerer ved Storbritannia og samtidig - tidvis - så lite vi forstår.

I denne programposten tar statsviter, historiker og forfatter Øivind Bratberg oss med på en reise gjennom øyrikets politiske og kulturelle historie - fra det gamle England til dagens mer fragmenterte virkelighet. Det blir monarki og aristokrati, Churchill, pubkultur og Magna Carta , og vil forhåpentligvis gi deg en forståelse av Storbritannias innflytelse og rolle i verden - da og nå.

Tok alle feil? En samtale om EU og Norge
v/ Kjetil B Alstadheim, Øivind Bratberg og Lilla Sølhusvik

I 1994 stemte mange miljøengasjerte nei til norsk EU-medlemskap. Men siden den gang har mye endret seg. EU har endt opp med å føre en langt mer offensiv klimapolitikk enn Norge, og leder ann både på regulering og finansiering. Er det derfor Kjetil Alstadheim har gått fra å være nei-mann til å bli ja-mann?

Hva mener han om hvordan klimapolitikken i Norge og EU har utviklet seg? Og hvor har både ja-siden og nei-siden i norsk EU-debatt tatt feil? Ingen nordmenn under 49 år har fått stemt over EU-medlemskap, selv om EU former mye av vår politikk. Det er over 30 år siden sist vi hadde en ordentlig EU-debatt og folkeavstemning i Norge. Er det på tide med en ny runde?

Alstadheim er til daglig politisk redaktør i Aftenposten og kommer til Haugesund og Øyo-festivalen med den aktuelle EU-boken «Alle tok feil – om EU-landet Norge». I første del av programposten vil han innlede om boken og i del to vil statsviter og forfatter Øivind Bratberg være med i en styrt samtale ledet av journalist Lilla Sølhusvik.

Den fordømte skamløsheten. Fra moralisme til narsissisme
v/ Kaja Melsom

Har det skamløse idealet – stikk i strid med intensjonen – endt opp med å skape mer skam og ikke mindre? Og har vi gjort narsissistene til vår tids helter?

Kaja Melsom er filosof, samfunnsdebattant og forfatter og i denne programposten retter hun et kritisk søkelys mot dagens skamløse ideal, og viser hvordan manipulasjon og skampåføring preger kulturelle praksiser som barneoppdragelse, arbeidsliv og digitalisering.

I dagens samfunn oppfordrer vi hverandre til å følge hjertet, bryte med normer og gi blaffen i hva andre synes om oss. Vi skal ikke skamme oss, sånn som tidligere generasjoner har gjort. Hvordan har det seg da at typiske skamlidelser som angst og depresjon øker, særlig blant unge? Har det skamløse idealet – stikk i strid med intensjonen – endt opp med å skape mer skam og ikke mindre? Og har vi gjort narsissistene til vår tids helter?

Med humor og kløkt river hun ned forestillingen om at dagens foreldre, lærere og sjefer oppfører seg mer humant enn på 50-tallet, og maner til nok en kulturkamp – denne gangen mot vår tids skamkultur.

Hva vi levende kan lære av de døde. Fortellinger fra obduksjonssalen
v/ Ida Kathrine Gravensteen

For de fleste av oss markerer døden slutten. For rettsmedisiner Ida Kathrine Gravensteen utgjør den begynnelsen, ikke bare på alle nedbrytningsprosessene i kroppen, men også på arbeidsdagen. I denne programposten vil hun gi oss et unikt innblikk i dødens mysterier slik få har sett dem.

Vi blir tatt med inn i obduksjonssalen og får høre hvordan hun jobber med å undersøke dødsårsak, bidrar i oppklaringen av et drap eller tyder funn som gjør det mulig å avverge plutselige dødsfall i fremtiden.

Hva vi levende kan lære av de døde tar oss med gjennom det som skjer på dødsleiet, ved liksyning, i forråtnelsen, under kremasjon, på disseksjonssalen og ved organdonasjon. I tillegg lærer vi om legevitenskapens historie, for undersøkelser av lik har dannet grunnlaget for utviklingen av moderne medisin. Linjene trekkes fra likrøverier som ga oss ny forståelse av anatomi, via frykten for skinndødhet, til transhumanistenes forsøk på å lure døden ved hjelp av høytsvevende teknologi

Hegel: En ganske enkel bok om en vanskelig filosof
v/ Sigurd Hverven

Den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) har betydd så mye for vår forståelse av historie, modernitet, frihet og fremskritt at han garantert preger måten du tenker på – kanskje uten at du vet det selv.

I denne programposten forsøker filosof og forfatter Sigurd Hverven å besvare spørsmålet: Hva skjer når Hegels tanker møter vår tid? I foredraget vil Hverven vise at sentrale hegelianske ideer – om frihet, anerkjennelse, historie, fremmedgjøring og kjærlighet – fremdeles er relevante for å forstå brennbare spørsmål i vår tegen tid. Samtidig bruker Hverven Hegels tenkning til å kaste lys over fenomener Hegel ikke kjente til, som velferdsstaten, smarttelefoner og feministiske og antirasistiske frigjøringsbevegelser.

I foredraget prøver Hverven å gjøre Hegel forståelig for lesere selv uten store filosofiske forkunnskaper.

Flukten fra Palestina
v/  Rima Iraki

Bestefaren hennes flyktet fra Palestina i 1948. Foreldrene hennes flyktet videre. Selv er Rima Iraki født i Øst-Berlin, som tredje generasjon på flukt. De sa alltid at de skulle hjem igjen til Palestina. De skulle bare være borte i noen uker, til det ble trygt. Flukten, alle de nye landene - alt var midlertidig. Over et halvt århundre senere virker det mindre sannsynlig enn noen gang at Rima Irakis familie skal kunne vende hjem. Som programleder i Dagsrevyen og Urix rapporterte Iraki i mange år om krig, konflikt og flyktningstrømmer. I denne programposten forteller hun for første gang sin egen sterke familiehistorie. Vi blir kjent med krigens konsekvenser gjennom tre generasjoner, og Iraki tar oss med tett på storpolitikkens menneskelige omkostninger. Dette handler om oppbrudd, om stadig å måtte slå nye røtter, og om håp, motstandskraft og identitet

Øyo-festivalen 2025 er et samarbeid mellom Øyo-biblioteket, Haugesund folkebibliotek og Edda kino og mottar støtte fra Norsk Journalistlag avdeling Haugesund, Fritt Ord, Norsk filminstitutt (NFI) og Gassco

Festivalen vil også takke HOLON Arkitektur og Norli for godt samarbeid inn mot årets festival.